De nye plussproduktene
Avfallsbransjen står ikke lenger alene om å utvikle gode løsninger for avfall. I takt med at fokus på bærekraft, innovasjon og ressursgjenvinning stadig blir sterkere, har behovet for samarbeid på tvers vokst blitt viktig i det mange av oss er opptatt av: En bærekraftig klode.
—Vi befinner oss i et paradigmeskifte der avfall ikke lenger ses på som avfall, men som ressurser og verdier, sier Pål Smits. Han er administrerende direktør i selskapet Lindum, et konsern innen ressursgjenvinning med virksomhet både øst, vest og sør i landet. Han peker på at spørsmålet ikke lenger er hvordan man skal bli kvitt søpla vi produserer, men hvordan vi best kan utnytte ressursene som er i den?
Forskning, utvikling og samarbeid på tvers av ulike industrier og næringer er svaret. De siste årene har utviklingen skutt fart, og Lindum har ikke sovet i timen. Selskapet kan vise til mange vellykkede eksempler på bærekraftige løsninger som vil gagne mennesker og miljø nå og i tiden vi har foran oss.
Den Magiske Fabrikken
Der det er mennesker vil det alltid være matavfall: Vi spiser, vi kaster og vi spiser igjen. Men imellom at forbrukere kaster og spiser skjer det mange prosesser på bakrommet. De siste tre årene har det skjedd store ting innen ressursgjenvinning av matavfall.
På Sem i Tønsberg ligger Den Magiske Fabrikken, et biogassanlegg driftet av Lindum. Men dette er ikke et helt vanlig biogassanlegg. Faktisk er det et helt unikt eksempel på hvordan man kan samarbeide på tvers av ulike næringer for å utnytte avfallsressurser på en måte som gagner mange.
—Biogassanlegget behandler matavfallet fra 1,1 millioner nordmenn og en del næringsmiddelindustri, i tillegg til store mengder kumøkk fra landbruke, forteller Smits og fortsetter: Biogassen hentes ut og brukes bl.a. som drivstoff på busser og renovasjonsbiler. Det som da står igjen; gjødsel og CO2 brukes til bl.a. til dyrking av tomater i et pilotveksthus tilknyttet fabrikken. Tomatene selges i lokale butikker. Resten av biogjødselen leveres tilbake til landbruket som en næringsinnsprøyting i ny matproduksjon. Så kan hele runddansen starte på nytt. Det er planer om en større oppskalering av dette konseptet, noe som gjør at store mengder CO2 fra biogassproduksjonen vil bli fanget og erstatte CO2 som er produsert med basis i fossile ressurser. Hele anlegget fremstår dermed som CO2-negativt, jo mer som kan behandles, jo lavere blir CO2-utslippene.
Alt dette er mulig fordi blitt mulig gjennom godt samarbeid. Fabrikken står som et glitrende eksempel på hva som er mulig når en hel verdikjede involveres: Fra bonden på jordet, melkeprodusenten, kommuner, samferdselsaktører og ikke minst private og offentlige selskaper.
Et kinder(anl)egg
Apropos samarbeid: Ved Lindums anlegg i Drammen ble det på forsommeren ferdigstilt et pilotanlegg for pyrolyse, et prosjekt der Lindum samarbeider med bl.a. Scanship og Norges Geotekniske Institutt.
—Anlegget er et sirkulært kinderegg: Det kan håndtere problemavfall forsvarlig, bidra til å redusere klimagassutslipp og lage verdifulle biprodukter for blant annet jordbruket, sier leder for forskning og innovasjon i Lindum, Thomas Hartnik.
Pyrolyseanlegget føyer seg inn i rekken av prosjekter selskapet er engasjert med hensikt å gi positive bidrag for å oppfylle lokale og globale klima- og miljømål. Men hvordan kan et anlegg som brenner avfall bidra til et renere miljø?
—Pyrolyse brenner avfall på høy temperatur uten oksygen som fører til at CO2 fra prosessen ikke slipper ut i atmosfæren, men kapslet inn i kullet som blir igjen etter pyrolysen, forklarer Hartnik.
Biokull kan brukes i industrien som en erstatning for fossilt brensel, men også som sårt etterlengtet jordforbedring i landbruket. Anlegget er karakterisert som en industripilot, og til høsten settes flere prosjekter i gang for å forske på egenskaper og andre bruksområder for dette sorte gullet.
—Bruk av biokull øker materialgjenvinning av organisk avfall som matavfall eller treverk, og vil bidra til å oppfylle Norges forpliktelser om kutt i klimagassutslippene, forklarer Smits.
Ser potensiale i betongavfall
EU har satt kravet: Innen 2030 skal 70 % av konstruksjons- og rivingsavfallet vi produserer materialgjenvinnes. Av dette representerer betong en stor andel, og hele 7 % av verdens totale CO2-utslipp kommer fra nettopp betongproduksjon.
Tradisjonelt har mye av den brukte betongen fått sin siste reis til deponi, det minst attraktive alternativet avfallspyramiden kan tilby. Nå jobber Lindum for fullt med å utvikle en god metode for å utnytte også denne fraksjonen. Første steg i prosessen er knusing fjerning av armering som bl.a. utføres på toppen av Lindums deponier. Så er den klar for videre prosess.
— Foreløpig brukes den knuste betongen til internt til infrastruktur, men målet er å gjenvinne ressursene som betongavfallet tross alt er, forklarer Smits.
I fjor deltok Lindum i et samarbeidsprosjekt der 11 000 tonn betongavfall etter rivningen av Holen ungdomsskole i Laksevåg ble brukt inn i produksjon av ny betong til etablering av nye betongdekker på en større ny containerhavn i Rotterdam i Nederland. Til sammen har Lindum levert over 100.000 tonn til dette prosjektet.
—Å gjenbruke slike ressurser har en stor miljømessig verdi fordi både utslipp fra produksjonen av ny betong reduseres samtidig som mindre går til deponi og materialene kan gjenbrukes, avslutter Smits.
Lindumkonsernet har virksomhet over store deler av Østlandsområdet rundt Oslofjorden og deler av Vestlandet og Sørlandet. Lindum har siden etableringen av selskapet i 1998 fokusert på å øke kompetansenivået i konsernet gjennom rekruttering og videreutdanning, og er i dag en bedrift med høyt kunnskapsnivå.
